At filmmusikk er laget for å spille på følelsene våre, det vet vi. At lydsporene kan få oss til å gråte, le eller skremme vannet av oss. Men, hvordan gjøres dette egentlig? Hva er vitenskapen bak det, så å si? En ny studie viser en sammenheng mellom musikken i skrekkfilmer, og hylene fra unge, redde dyr. Forskerne mener at det er en biologisk grunn til at plutselige, dissonerende lyder gjør oss engstelige og urolige. For et godt eksempel, kan du lytte til den ikoniske tema-låten fra Spielbergfilmen “Haisommer”. Tittelsporet her skaper en helt unik skummel stemning, og får blodet til å fryse i årene på tilskuerne.
Psyologisk skrekk fra eksperter
Eksperter på lyder som dyr lager når de er i fare, sammenligner disse med lydeffekter brukt i skrekkfilmer. En klassiker innenfor skrekkfilmsjangeren, “Ondskapens Hotell”, benytter faktisk opptak av dyreskrik. Det er flere filmer innenfor sjangeren som gjør dette. Slike uharmoniske, korte lyder trigger en biologisk respons i oss, fordi vi automatisk tror at barna våre kan være truet av fare. I studier viste det seg at de fleste deltagerne reagerte negativt og forbant negative følelser som redsel og angst med slike uharmoniske lyder.
Primitivt og vakkert
Det kan være greit å være klar over at disse lydene spiller på dine aller mest primitive instinkter, og at filmskapere er fullstendig klar over hvordan de skal manipulere disse følelsene. Når det er sagt, så er det mange skrekkfilmer som har unikt vakker filmmusikk du ikke bør gå glipp av! Prøv den gotiske musikken til klassikeren “Hellraiser”, eller de disharmoniske god natt-sangene i filmen “Terror på Elm Street”. Vakkert, men vi kan ikke love at du ikke får mareritt.
